Glede i generasjoner

Da jeg var tre år gammel var jeg med pappa, farmor og farfar på besøk til farfars eldre søster. Der fikk vi middag, servert på det nydeligste serviset. Historien skal ha det til at jeg satt med fingeren og strøk over de fine blomstermønstrene, og sa igjen og igjen «så fin, så fin». Allerede da bestemte farfars søster seg for at jeg skulle arve serviset. Siden slutten av nittitallet har det stått og ventet på meg i kjelleren hjemme hos mamma og pappa. Og en veldig fin dag, når vi har litt mer kjøkkenplass enn det vi har nå, skal vi ta det i bruk, akkurat slik det fortjener.

Serviset er fremdeles det fineste jeg vet om. Med håndmalte, unike blomster på hver eneste del. På baksiden er blomstens navn skrevet inn, på norsk og på latin. Og hele serviset er håndmalt av farfars søster, i 1968.

IMG_20140421_134405

 

Advertisements

12 thoughts on “Glede i generasjoner

  1. So utruleg nydeleg! Ein verkeleg skatt. Og fantastisk at blomenamna er skrivne på.

    Farmor hadde eit sett med norske villblomar, og det var omlag det vakraste eg visste då eg var lita. Og der var alltid ein spesiell blome eg ville ha når ho inviterte til gjestebod med slekta (det var berre ein av den, og det var den einaste blå blomen). Kanskje eg skal innby til gjestebod sjølv til sommaren, slik at vi får ta det i bruk. Skal framleis ha den blå blomen.

  2. Utrolig fint serviset, med en utrolig koselig historie! Så heldig du er som får ta vare på det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s