Å krype hjem til redet

Det er ingenting som slår følelsen av å sette seg på et tog en lørdag formiddag, når toget har destinasjonen «hjem». Og konduktøren er den blideste av alle og ønsker deg et hjertelig vælkømmin. Da blir et ungt pikebarn svært så glad.

Så i helga har jeg altså dratt hjem, og reist et par timer i et landskap hvor høstfargene har begynt å vise seg. Det kan jeg like. Jeg er hjemme hos mamma, pappa og bror, og kunne ikke hatt det bedre akkurat nå. Mammamiddag, mammavafler, mammakos. Jeg er skikkelig familiedalt.

Formiddagen har gått til pensumlesing på et kjøkkenbord med fin blårutete duk, sjokolademuffin og en suppebolle med kanel-te.

Og på kjøleskapet hadde mamma hengt opp dette bildet

En stykk fornøyd Maren med meget fornøyd liten bror med is i hele fjeset. Og klesstilen har ikke forandret seg så mye siden den gang, for den er fremdeles rosa og blomstrete.

Håper dere har ei fin helg, alle sammen.

Advertisements

6 thoughts on “Å krype hjem til redet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s